"Augustterte" er en nydelig og veldig spesiell kake.

Den består av to bunner som nærmest ligner to store mandelflarn. De blir tynne og sprø og får en deilig smak av karamellisert mandel.

Rett før servering legges disse to store mandelflarnene sammen med vaniljeiskrem i skiver.

På toppen pyntes kaken med pisket krem og røde ripsbær.

Ingredienser:

Mandelflarnbunner:
♥ 100 g sukker
♥ 100 g smør
♥ 100 g mandler
♥ 1 ss hvetemel
♥ 2 ss melk

Fyll:
♥ 1 liter god vaniljeiskrem

Pynt:
♥ 3 dl kremfløte
♥ 200 g rips søtet med litt sukker

Fremgangsmåte:

Pisk mykt smør og sukker. Hakk mandlene fint (gjerne i food processor). Rør disse inn i smørkremen sammen med melk og hvetemel.

Tegn to sirkler på bakepapir som er ca 22 cm i diamter. Smør deigen utover i sirklene med en smørekniv.

Stek bunnene en om gangen på stekeplate midt i ovnen ved 180°C i ca 10 min. Deigen vil flyte utjevnt utover under stekingen, og bunnene skal være lysebrune i kantene og gyldne i midten når de er ferdige. Ta stekeplaten ut av ovnen og la mandelflarnbunnen bli HELT kald på platen. Først da vil den stivne i konsistensen slik at den lett løsner fra bakepapiret. Gjenta med den andre bunnen.

Kaken fylles rett før servering. Pisk først kremfløten til krem. Legg bunnene sammen med god vaniljeiskrem som skjæres i skiver. Fordel kremen på toppen av kaken.

Pynt med sukrede ripsbær og server!

Tips:

Vær oppmerksom på at mandelflarnbunnene kommer til å flyte mye utover under stekingen, og det er slett ikke sikkert at de kommer til å holde seg runde i fasongen. Det er noe av sjarmen med denne kaken 

Mandelflarnbunnene kan lages flere dager i forveien. Oppbevares tørt helt frem til du fyller kaken rett før servering.
 

♥ ♥ ♥ ♥ 

AUGUST

August er det mykeste myke jeg kjenner,
denne skjelvende streng mellom sommer og høst,
denne dugg av avskjed i mine hender.

Dette hemmelige milde inn over jorden,
denne lyende stilhet:
Tal Herre, tal!
Dette lyset som hviler
på modningens høyde,
dveler
og synker mot visningens dal.

Disse kvelder da trær
er som skygger i skyggen.
Denne etterårsferd over sted og forstand.
Jeg har drømt at jeg seilte mot Evigheten,
og en kveld i august var den første
besynderlig duse kjenning av land.

Jeg vet midt i alt det jeg ikke vet:
August er det mykeste myke jeg kjenner,
myk som sorg og som kjærlighet.
 

(Einar Skjæraasen)

♥ ♥ ♥ ♥