Her har du en super grunnoppskrift som gir eventyrlig gode "Pannekaker"!

Serveres med ditt favorittsyltetøy, sukker og sitron, iskrem og bær, eller det du måtte foretrekke.

 

Ingredienser:

♥ 6 egg
♥ 2 ss sukker
♥ 5 dl melk
♥ 5 dl hvetemel
♥ 50 g smør

 

Fremgangsmåte:

Visp sammen egg, sukker og melk. Bland inn hvetemel og smeltet smør. Rør godt med en ballongvisp slik at alle klumper fjernes.

La deigen stå og svelle i minst en halvtime.

Stek tynne pannekaker i stekepanne på middels varme. Bruk litt smør eller formfett til stekingen dersom du ikke har en god teflonpanne.

Serveres nystekte!

 

 

Tips:

♥ Spe pannekakerøren med litt ekstra melk eller vann dersom den tykner underveis.

 

Pannekaker er gode med alle typer syltetøy! 

 

 

Smør på syltetøyet og rull pannekakene sammen.

NAM! 

 

 

♥

 

- -

EVENTYRET OM PANNEKAKEN

Det var engang en kone som hadde syv sultne unger, og dem stekte hun pannekaker til. Det var råmelks-kake, den lå i pannen og este seg så tykk og god, og ungene sto omkring, og gamlefar satt og så på.

"Å, la meg få litt pannekake, mor mi, jeg er så sulten," sa den ene ungen.
"Å kjære deg," sa den andre.
"Å kjære, vene deg," sa den tredje.
"Å kjære, vene, snille deg," sa den fjerde.
"Å kjære, vakre, vene, snille deg," sa den femte.
"Å kjære, vakre, vene, gode, snille deg," sa den sjette.
"Å kjære, vakre, vene, gode, snille, søte deg," sa den syvende, og så ba de om pannekake alle sammen, den ene vakrere enn den andre, for de var så sultne og snille.

"Ja, barna mine, bi nå bare til den vender seg," sa hun - til jeg får vendt den, skulle hun sagt - "så skal dere få pannekake alle sammen; se bare hvor tykk og velnøyd den ligger der."

Da pannekaken hørte dette, ble den redd, og rett som det var, så vendte den seg av seg selv og ville ut av pannen; men den falt ned igjen på den andre siden, og da den hadde stekt seg litt på den også, så den ble fastere i fisken, spratt den ut på gulvet og trillet avsted som et hjul ut gjennom døren og bortetter veien.

"Hei, da!" Kjerringa etter med pannen i den ene hånden og sleiva i den andre, det forteste hun kunne, og barna etter henne igjen, og gamlefar hinkende etter til slutt.

"Hei, vil du bie! Knip den, ta den, hei da!" skrek de i munnen på hverandre og skulle ta den på spranget og fange den igjen. Men pannekaken trillet og trillet, og rett som det var, var den så langt unna at de ikke kunne se den, for pannekaken var flinkere til bens enn alle sammen. Da den hadde trillet en stund, så møtte den en mann.

"God dag, pannekake," sa mannen.
"Gu'signe, mann brann," sa pannekaken.
"Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bi litt og la meg få ete deg," sa mannen.
"Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar'n, og sju skrikerunger, så kan jeg vel gå fra deg, mann brann," sa pannekaken, og trillet og trillet til den møtte en høne.

"God dag, pannekake," sa høna.
"God dag, høne pøne," sa pannekaken.
"Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bi litt og la meg få ete deg," sa høna.
"Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar'n, sju skrikerunger, og mann brann, så kan jeg vel gå fra deg, høne pøne," sa pannekaken og trillet som et hjul bortetter veien. Så møtte den en hane.

"God dag, pannekake," sa hanen.
"God dag, hane pane," sa pannekaken.
"Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bi litt og la meg få ete deg," sa hanen.
"Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar'n, sju skrikerunger, fra mann brann og høne pøne, så kan jeg vel gå fra deg, hane pane," sa pannekaken, og la til å trille og trille, det forteste den orket. Da den hadde trillet en lang stund, så møtte den en and.

"God dag, pannekake," sa anda.
"God dag, ande vande," sa pannekaken.
"Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bi litt og la meg få ete deg," sa anda.
"Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar'n, sju skrikerungen, fra mann brann, høne pøne og hane pane, så kan jeg vel gå fra deg, ande vande," sa pannekaken, og tok til å trille og trille, det forteste den orket. Da den hadde trillet en lang, lang stund, møtte den en gås.

"God dag, pannekake," sa gåsa.
"God dag, gåse våse," sa pannekaken.
"Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bi litt og la meg få ete deg," sa gåsa.
"Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar'n, sju skrikerunger, fra mann brann, høne pøne, hane pane, og fra ande vande, så kan jeg vel gå fra deg, gåse våse," sa pannekaken, og trillet avsted igjen.

Da den hadde trillet en lang, lang stund igjen, så møtte den en gasse.
"God dag, pannekake," sa gassen.
"God dag, gasse vasse," sa pannekaken.
"Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bi litt og la meg få ete deg," sa gassen.
"Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar'n, sju skrikerunger, fra mann brann, høne pøne, hane pane, ande vande, og fra gåse våse, så kan jeg vel gå fra deg, gasse vasse," sa pannekaken, og tok til å trille og trille, det forteste den orket.

Da den hadde trillet en lang, lang stund, så møtte den en gris.
"God dag, pannekake," sa grisen.
"God dag, gylte grisesylte," sa pannekaken, og la til å trille og trille, det forteste den orket.
"Nei, bi litt," sa grisen, "du trenger ikke til å bråfly slik, vi to kan da gå i mak og slå følge over skogen; det skal ikke være riktig trygt det," sa han. Det syntes pannekaken det kunne være noe i, og så gjorde de så. Men da de hadde gått en stund, kom de til en bekk. Grisen fløt på flesket, det var ingen sak for den; men pannekaken kunne ikke komme over.

"Sett deg på trynet mitt," sa grisen, "så skal jeg frakte deg over," sa han.
Pannekaken gjorde så.
"Nøff-koff!" sa grisen og tok pannekaken i én jafs, og da pannekaken ikke kom lenger, er ikke regla lenger heller.

(Fra Asbjørnsen og Moe's folkeeventyr)

 

♥ ♥ ♥ ♥ ♥